21. mai 2023
Et fenomenalt hjerte av vann
Kjekt å kunne hekte huset og uthuset bak båten og dra videre.
Den store innsjøen Tonle Sap i sentrale nordvest i Kambodsja er et unikum av et vannsystem. Og i samvirke med gigantelva Mekong er den absolutte nøkkelen til å forstå hvordan dette var hjertet i et av de største og lengstvarige imperiene i skrevet historie.
Og også hvordan det er kilden til det moderne Kambodsja.
Fra Phnom Prom, kampen/høyden i bakgrunnen er det sørligste tempelområdet i Angkor Arkeologiske Park, rundt 8 kilometer fra Siem Reap.
Året gjennom varierer arealet og vanndybden fra 2500 km2 til 16 000 km2. Dybden øker også fra maksimale 3 meter i tørketida i mai-juni til 14 meter i november. Variasjonen skyldes delvis regntida fra juni til oktober, men også et snodig fenomen der vannstrømmen i Tonle Sap-elva fra Mekong-floden reverseres to ganger i året.
Med ryggen til Phnom Prom som i fotoet over, i regntida i november, er dette Tonle Sap på sitt videste.
Da kombineres vannet fra det totalt 86 000 km2 store regnnedslagsfelt for Tonle Sap med næringsrikt regntidsvann som flommer inn fra Mekong til én enormt næringsrik innsjø.
Dette er 6,5 kilometer lenger sør for Phnom Prom, i april på slutten av tørketida. Dette er innsjøbunnen.
Mekong er en av de 6 gigantelvene som renner ut fra verdens største naturlige vanntårn, Tibet-platået. Nesten en av fire mennesker på jorda er avhengig av vann fra Tibet-platået. Over 300 millioner er avhengig av vannet fra Mekong aleine.
Livskraftig og rikt
Skalaen rundt livsmangfoldet her er gigantisk sjøl i global sammenheng. Tonle Sap er en av de fire største innlands fiskeproduksjonsområdene i verden. Mekong er den tredje mest livsvarierte elva i verden, etter Amazon-elva i Amerika og Kongo-floden i Afrika.
Hele Tonle Sap-området er en endel av UNESCO sitt spesielle biomangfoldsområde. Et eget område i nordøst er vernet som spesielt viktig våtmarksområde av global verdi etter Ramsar-konvensjonen. Lokalt er området vernet av spesielle kongelige dekreter.
Mangfoldet i fisk, skalldyr og planteliv varierer fra rismarkene i kanten av flommålet til to typer krokodiller som lever delvis vilt i de vestlige områdene av Tonle Sap. Det er rundt 500 fiskeslag, og de vanligste fiskeartene er flere typer karpe, maller, ørret, ål og slangefisk. I tillegg er det forskjellige typer muslinger og skalldyr som reker og kreps. Skilpadder, slanger og vannmonitorer/varaner er også tilstede som proteinkilde.
Moat Peam-tempelet (elveos-tempelet) ligger seks kilometer sør for Phnom Prom, og er i virke hele året.
Tonle Sap produserer 500 000 tonn med fisk hvert år, og det nære omlandet utgjør drøyt 1,5 millioner av Kambodsjas rundt 17 millioner innbyggere. 240 000 tonn tas ut som fiskeføde fra Tonle Sap hvert år. Det utgjør en stor del av de 400 000 tonn fiskebasert protein som fortæres av befolkning og gjester i Kambodsja hvert år. Dette er den aller viktigste kilden til proteiner i Kambodsja, og fiskematinntaket i Kambodsja er blant de høyeste i verden.
Hele 60 prosent av proteininntaket i vanlig kosthold i Kambodsja kommer fra fisk og skalldyr.
By og land, vann og vann
De største byene i Kambodsja ligger naturlig nok rundt Tonle Sap. Siem Reap i nord, Battambang i vest, Kampong Thom i øst og sjølsagt Phnom Penh, som ligger der Mekong og Tonle Sap-elva møtes i sørøst.
Flytende landsbyer, markeder, husbåter – tilpassingene til Tonle Sap-livet er mange og kreative.
Som alle andre rike matkilder trues Tonle Sap av overfiske og rovfiske. Dette rammer de mest ressurssvake som gjerne lever i skur og mer eller mindre åpne båter rundt innsjøen. Tiltak for bedre forvaltning er iverkssatt, men det går langsomt.
I tillegg trues både kanten av innsjøen og selve innsjøbunnen av avskoging. Dette er en giganttrussel, siden dette skogsbeltet fungerer flomregulerende, bølge- og stormdempende. Med villere og kraftigere vær som følge av klimaendringer øker sannsynligheten for verre skadeomfang i nærområdene til Tonle Sap. Året rundt.